Grensefunksjonene er vekstfunksjoner. Det vil si at de forteller hvor mye noe vokser eller avtar per enhet. Grensefunksjonene forteller om det lønner seg å øke produksjonen og hvilken inntekt, kostnad eller overskudd dette medfører.
Teori
Grenseinntekt
forteller hvor mye inntekten øker når produksjonen øker med én enhet.
Grensekostnad
forteller hvor mye det koster å øke produksjonen med én enhet.
Grenseoverskuddet
forteller hvor mye overskuddet øker dersom produksjonen øker med én enhet.
Eksempel 1
Valentino har inntektsfunksjonen, i tusen euro,
og kostnadsfunksjonen, i tusen euro,
for en gitt veske.
Grensekostnaden er den deriverte av kostnaden:
Grenseoverskuddet kan du finne enten ved å derivere overskuddsfunksjonen eller ved å bruke formelen over. I dette tilfellet er det lettest å velge det siste:
For å finne ut om det er 51 eller 52 vesker som må selges setter du disse verdiene inn i overskuddsfunksjonen og velger den -verdien som gir størst overskudd. Men først må du finne ut overskuddsfunksjonen:
Eksempel 2
Du har overskuddsfunksjonen
Gitt at produksjonen i dag er på 52 enheter. Lønner det seg å øke produksjonen til 53 enheter?
For å svare på dette trenger du å finne ut om overskuddet vokser eller avtar. Dette finner du fra vekstfunksjonen . Du deriverer derfor og finner at
Siden svaret er negativt forteller det at overskuddet vil avta med 10 dersom du øker produksjonen med én enhet. Å tape penger er kjedelig, derfor ønsker du ikke å øke produksjonen.